Festningsrittet har en morsom trase, både for ryttere og for tilskuere. Løypa er tøff, med mye opp og ned, noe som krever sitt etter hvert. Mye retningsforandringer som gjør det morsomt å jobbe for å få god flyt, og noen litt krevende dropp her og der.I helgen var løypa sannsynligvis så tørr som den kan bli, bare et par partier med litt gjørme. Men jeg ser for meg at den kan bli nokså sugende og sleip når det er fukt i bakken og nedbør. For familien ble det en lang dag, med første start kl 10.45 og siste start kl 14.10. Vi rakk alle fire å løpe rundt og heie på hverandre, og har derfor grundig testet at løypa er fin for tilskuere! Tone hadde lite sprut i bena, etter forrige helgs Terrengsykkelritt og Nissancup midt i uka. Men det holdt til 3dje plass i K senior, og med seier i respektive aldersklasse for Torjus og Tord ble det en bra dag for familien. Trym, stakkar måtte ta seg av støttefunksjoner som heiing, langing og ringing i bjella for rytternes siste runde siden han har brukket tommelen. Med det supre været var solbad på mormor og morfars terrasse en opplagt restitusjon etterpå.

Søndagens Markatråkk hang i en tynn tråd for Tone, da bena ikke ble kvikkere av å sykle Festningsrittet. Men ryktene sa at løypa var morsom, med mye terreng, så etter en god natts søvn ble det start i stedet for solbad. Torjus syklet i forveien frem til første matstasjon, for å heie der mens Tord og Trym syklet korteste vei dit. Og dermed fikk Torjus med seg den brutale starten oppover til Liatoppen på sti og kjerrevei, og aller viktigst, den flotte utforkjøringen på singletrack ned til Bratsberg på den andre siden. Fra Bratsberg var det fin blanding av korte asfaltstrekk, grus, kjerrevei og singletrack. Det varierte underlaget og stigningsvekslingene ga en god opplevelse, jeg rakk aldri å kjede meg underveis. Markatråkket fremstår klart som mer et terrengritt enn et grusritt, sånn et sted mellom Terrengsykkelrittet og Farrisrunden. Akkurat slik vi liker det. Men løypa var tøff. På vei tilbake til mål fulgte vi samme trase fra Bratsberg opp til Liatoppen, og det var virkelig tungt. Men så kom belønningen for den brutale starten, med supre utforkjøringer på singletrack og kjerrevei – knallgøy! I mål ble det tredjeplass, og det var jo også hyggelig etter å ha gått i kjelleren både mentalt og fysisk mot slutten. Siden løypa slynget seg fint frem og tilbake, med retur samme vei som ut av Estenstadmarka var den faktisk ikke så verst for heierne heller. Tord og guttene syklet i alt 3 mil og heiet på tre steder i løypa. Dette rittet kan absolutt anbefales for de som liker å sykle terreng!

Nå ligger Tone på delt første i Nissancup, andre i maratoncupen og tredje i rundbanecupen. Men nå kommer rittene som perler på en snor, så valgets kvaler må lides med tanke på hvilken av cupene som skal prioriteres…